Hver høst legges de økonomiske rammene som styrer livene våre. For NFU er statsbudsjettet mer enn tallkolonner i et Excel-ark; det er kampen for et verdig liv, retten til arbeid, og muligheten til å bestemme over egen hverdag.
Når finansministeren legger frem regjeringens forslag til statsbudsjett, går startskuddet for en av årets viktigste perioder i NFU. Vi finkjemmer dokumentene på jakt etter satsinger – og kutt. Sannheten om budsjettforslaget for 2026 er at selv om det finnes lyspunkter, er det store hull som må tettes for at Norge skal leve opp til forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Gjennom høsten har NFU levert omfattende høringssvar og møtt politikere i en rekke av Stortingets komiteer. Her er den fulle oversikten over de viktigste sakene vi har løftet frem, og hva vi krever endret før budsjettet spikres.
1. Arbeidsliv: Kampen mot utenforskap.¶
NFU arbeider utrettelig for at mennesker med utviklingshemming skal bli anerkjent som den uutnyttede ressursen de er. Altfor mange stenges ute i dag. Vi har derfor rettet søkelyset mot kapittel 634 i budsjettet, som omhandler arbeidsmarkedstiltak.
Vi trenger flere plasser – nå
Regjeringen har selv anslått at behovet for varig tilrettelagt arbeid (VTA) krever 1000 nye plasser i året. Stortinget har også tidligere bedt regjeringen om å styrke opptrappingsplanen for å nå dette målet. – Det er bra at arbeidet med å øke antall plasser fortsetter, men det må ytterligere styrking til, sier NFU i sitt høringssvar. Vi krever derfor penger på bordet til 1000 nye plasser allerede i 2026.
Transport skal ikke være en hindring
Hva hjelper det med en jobb hvis du ikke kommer deg dit? NFU ser at transport ofte er en barriere for å være i arbeid. I dag er regelverket for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser slik at de som jobber i VTA og VTA i ordinær bedrift (VTA-O) ikke kvalifiserer for ordningen. Dette mener NFU er en urettferdig forskjellsbehandling. VTA og VTA-O er fullverdige arbeidsforhold. Vi har bedt komiteen instruere regjeringen om å endre regelverket slik at også våre medlemmer får rett til arbeidsreiser på lik linje med andre.
Diskriminering i assistanseordningen
Også ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet – som gir praktisk bistand på jobb – er i dag stengt for mennesker med utviklingshemming. Den er forbeholdt personer med fysiske funksjonsnedsettelser. – Det er fra vårt synspunkt diskriminerende, fastslår NFU. Mange med utviklingshemming ville hatt langt bedre forutsetninger for å lykkes i det ordinære arbeidslivet med denne bistanden. Vi krever at ordningen åpnes for kognitive funksjonsnedsettelser og for ansatte i VTA-O.
2. Boligkrisen: Nei til institusjoner!¶
Boligpolitikken er kanskje området hvor utviklingen går raskest i feil retning. Stadig flere kommuner satser på store samlokaliseringer. Veien tilbake til fortidens institusjoner blir stadig kortere.
Skremmende tall
Statistikken taler for seg selv: Fra ansvarsreformen i 1991 og frem til i dag har gjennomsnittlig antall beboere per bofellesskap økt fra 3,8 til hele 9,1. Dette er stikk i strid med intensjonene om et selvstendig liv.
Når kommunene bygger stort, forsvinner valgfriheten. Mange opplever at de må samkjøre livet sitt med naboen, eller at det er «innetid» klokken 19.00. Dette er klare brudd på menneskerettighetene.
NFUs krav til Husbanken
Vi mener Husbanken må brukes som et verktøy for å stoppe denne utviklingen. Vi har bedt Stortinget om en tydelig instruks:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en tydeliggjøring i regelverket om at kommuner som velger å bygge samlokaliserte enheter med mer enn 6 enheter, ikke vil få innvilget lån eller tilskudd via Husbanken.»
Startlån som ikke virker
Drømmen om å eie egen bolig er uoppnåelig for mange. Selv om personer med utviklingshemming skal være en prioritert gruppe for startlån, prioriterer mange kommuner i praksis kun barnefamilier. I tillegg møter våre medlemmer en «egenkapital-felle»: Fordi man ofte trenger større plass (f.eks. til assistenter/hjelpemidler), blir boligen dyrere. Dyrere bolig krever høyere lån, som igjen krever høyere egenkapital – penger de færreste har mulighet til å spare opp. NFU krever en regelverksendring som gir øremerkede tilskudd til egenkapital, slik at startlån-ordningen faktisk fungerer for vår gruppe.
3. Rettssikkerhet i fritt fall?¶
NFU ser med stor bekymring på rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemming. Vi er avhengige av et sterkt tilsynsapparat, men signalene vi får er alarmerende.
Statsforvalteren har ikke råd til å møte oss
Statsforvalterne melder at de mangler midler. Da NFU i Møre og Romsdal forsøkte å få til et møte med sin statsforvalter for å diskutere kritiske saker som samlokalisering og vergemål, var svaret sjokkerende:
"Vi har ikke lenger økonomi, tid eller folk til å delta på møter med ulike interesseorganisasjoner, selv om formålene og intensjonene er gode.".
Dette er en krise. Hvis rettssikkerhetsmyndigheten ikke har tid til å møte de de skal beskytte, hvem skal da passe på? Vi vet fra det landsomfattende tilsynet i 2016 at det ble funnet lovbrudd i 79 % av undersøkte kommuner. Vår erfaring er at det fortsatt foregår omfattende svikt. NFU krever at tilsynsmyndighetene styrkes betraktelig, spesielt rettet mot barneboliger og avlastning, hvor statistikken viser at kun 10 % av boligene har hatt tilsyn de siste årene.
Kutt i rettshjelp Regjeringen foreslår å kutte 20 millioner kroner til spesielle rettshjelptiltak. NFU er en av organisasjonene som mottar slike midler for å gi gratis juridisk bistand. – Vi ser en betydelig økning i saker hvor utviklingshemmede blir tvangsflyttet eller nektet grunnleggende tjenester. Regjeringen argumenterer med at den generelle ordningen for fri rettshjelp utvides, men de glemmer at områder som helse- og omsorgsrett, vergemål og diskriminering ikke dekkes av den vanlige ordningen. NFU ber innstendig om at kuttet reverseres.
Fra vergemål til beslutningsstøtte Norge har fått kritikk fra FN for vergemålsordningen. NFU mener dagens lovverk ikke fungerer. Vi krever en helt ny lov som bygger på beslutningsstøtte – hjelp til å ta egne valg på egne premisser – fremfor et vergemålssystem man blir "underlagt" basert på diagnose.
4. Skole og Utdanning: En skole for alle?¶
Målet om en universelt utformet nærskole innen 2030 ser ut til å ryke. Ifølge veikartet skulle vi vært halvveis nå, men det er vi ikke. – Manglende universell utforming forsterker utenforskapet og hindrer elever i å bli en del av fellesskapet, påpeker NFU. Vi krever at rentekompensasjonsordningen for skolebygg må stille krav om universell utforming, og at det settes av øremerkede midler til oppgradering av eksisterende skoler.
Språk er makt
For elever som bruker Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), er dette deres språk. Likevel behandles det ofte som et «hjelpemiddel». NFU mener ASK må inn i språkloven på lik linje med tegnspråk. I skolen må opplæring i ASK gis som tilleggstimer. I dag opplever mange at de må velge mellom å lære fag eller å lære å kommunisere. Det er uholdbart. Elevene må lære språk for å forstå, uttrykke seg og for å kunne lære.
Gjennombrudd for høyere utdanning
Det er også lyspunkter! Denne våren skrev 7 studenter historie ved VID vitenskapelige høgskole, som det første kullet med utviklingshemming som gjennomførte en tilrettelagt høyere utdanning. Men – dette var et pilotprosjekt finansiert av stiftelser og kommunen. Foreløpig er det ikke bevilget penger til videre drift. NFU mener staten nå må ta ansvar og sikre at dette blir et fast tilbud.
5. Kultur og Frivillighet: Varsko for ildsjelene¶
Lokallagene i NFU skaper liv og røre over hele landet. Mye av dette finansieres gjennom bingo. Men nye tapsgrenser som ble innført i 2025 har ført til et dramatisk fall i inntektene. – Vi ser at mange lag nå må kutte i aktivitetstilbudet. Det blir færre dansekvelder, færre turer og færre kurs. NFU støtter ansvarlig spillpolitikk, men krever en kompensasjonsordning for bortfallet av inntekter, slik man fikk da spilleautomatene forsvant.
TV BRA må reddes
TV BRA er verdens eneste TV-kanal for og med utviklingshemmede. De gjør en formidabel jobb for demokrati og ytringsfrihet, senest med valgsendingene «Bra Valg». Men rammevilkårene er for trange. Uten en økning på 2 millioner kroner i år, står kanalen i en kritisk situasjon. NFU kjemper for at TV BRA skal bestå og vokse.
6. Digitalt utenforskap¶
Til slutt må vi nevne «nøkkelen» til samfunnet: BankID. I dag stenges mange med utviklingshemming ute fra alt fra NAV og Helsenorge til Vipps, fordi de ikke får BankID . – Dette er en problemstilling NFU har tatt opp i mange år. Staten må sikre en løsning som gjør at alle får tilgang til de digitale arenaene, sier NFU i sitt innspill til Kommunalkomiteen.
Veien videre mot desember¶
NFUs arbeid med statsbudsjettet stopper ikke med høringssvarene. Frem mot den endelige behandlingen i Stortinget i desember, fortsetter vi dialogen med politikerne.
Vi minner dem på deres ansvar. Vi viser frem konsekvensene av kuttene. Og vi løfter frem løsningene som gir et samfunn for alle.
Statsbudsjettet for 2026 skal ikke bare være tall. Det skal være et verdidokument. Og NFU gir seg ikke før verdien av våre medlemmers liv gjenspeiles i hver eneste krone.