Lærekandidatordningen: – En mulighet jeg ellers ikke ville fått

«Lærekandidatordningen er et yrkesfaglig tilbud i videregående opplæring. Den passer for personer som er usikre på om de vil oppnå, eller vet at de ikke kan oppnå yrkeskompetanse», står det å lese på Utdanningsdirektoratets nettsider. Som en del av ordningen blir elevene tatt inn i såkalte vekstbedrifter, for å gi dem en størst mulig grad av tilknytning til det ordinære arbeidslivet.

Utfordringen er at de enkelte fylkeskommunene tolker sin rolle i denne ordningen ulikt. NFU anser Vestfold som en av de bedre fylkeskommunene, mens Akershus ifølge NFU er på den andre siden av skalaen.

Opptatt av skreddersøm

– Vi opplever dette som en urettferdig beskrivelse. Akershus-skolen legger vekt på skreddersøm og tilpasser utdanningsløpet etter den enkelte elev, sier fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus, Lise Hagen Rebbestad.

I mai i fjor fortalte NRK.no historien om Annika, som ifølge saken ikke fikk støtte til å gjennomføre et opplæringsprogram i en vekstbedrift. Det ble hevdet at Akershus ikke ville betale for den tilretteleggingen som bedriften mente hun trengte.

– Vi bidrar med midler, men i Annikas tilfelle var vi uenige i at et løp i vekstbedrift var riktig for henne. Vårt mål er alltid å finne det opplegget som gir best faglig utvikling og størst mulighet for å lykkes.

– Vi er ute etter å finne den rette, potensielle arbeidsgiver for våre elever, og det gjorde vi for Annika. Hun er et godt eksempel på at man kan klare å ta et fagbrev, også når man har møtt livsutfordringer underveis, forteller Rebbestad.

– Viktigste at de opplever mestring

Rebbestad hevder at Akershus heier på elevene sine, men at det for noen elever fungerer bedre med et annet opplegg enn å jobbe i en vekstbedrift.

– I Annikas tilfelle mente vi at et løp i vekstbedrift ville vært feil, fordi hun hadde klare ambisjoner om å jobbe innen helse og ta fagbrev.

Rebbestad mener det viktigste er at fylkeskommunen sammen med vekstbedrifter og andre bedrifter finner den beste løsningen for den enkelte.

– Jeg mener vi har et kjempegodt samarbeid med vekstbedrifter, og vi ønsker å få flest mulig ut i det ordinære arbeidslivet. I motsatt fall bruker vi vekstbedriftene, og det vil vi fortsette med. Det må være vi som bestemmer størrelsen på tilskuddet og ikke vekstbedriften, men vi skal betale for det eleven trenger, fremhever hun.

Rebbestad er i tillegg tydelig på at ikke alle skal sendes gjennom det samme opplegget, og at de legger faglige og ikke økonomiske vurderinger til grunn i sine beslutninger.

– Det viktigste er at elevene kommer seg ut og opplever mestring. 

Lar eleven få velge

Vestfold fylkeskommune har valgt en annen tilnærming når de skal plassere en elev i et lærekandidatopplegg. Ifølge seksjonsleder for fag- og yrkesopplæring i fylkeskommunen, Kristina Rabe, er det kandidatens ønske og mulighet som er styrende for hvilken bedrift han eller hun får starte opp i.

– Deretter tilpasser vi den økonomiske støtten med hensyn på det tilretteleggingsbehovet kandidaten har, sier hun.

– Men det er viktig å understreke at bedriften må si ja eller nei til å ta inn eleven, og derfor er vi avhengig av at bedriftene vil ta dem i mot.

I bunnen av det arbeidet Vestfold gjør på dette området ligger to nøkkelord, mestring og relasjon. Og det skjer blant annet innenfor rammene av et samarbeid med OKTAV, som er et samarbeidsorgan for lærebedrifter i Vestfold og Telemark. Bedriftene som er medlem i OKTAV er vekstbedrifter.

– I dette samarbeidet får elevene mulighet til å gå inn i en yrkesfaglig fordypning i en bedrift for å se hvilken bedrift som passer dem. 

Mål å bruke ordinære bedrifter

Vestfold bruker lærekandidatordningen både for dem som følger et ordinært opplæringsopplegg, men bare mangler et par fag for å fullføre, og for dem som har behov for et særskilt tilrettelagt opplæringsløp.

– Det er et mål at vi skal bruke ordinære bedrifter, men de som trenger et særskilt tilrettelagt opplegg går hovedsakelig til vekstbedrifter. De kommer imidlertid også til ordinære bedrifter, forutsatt at disse bedriftene har ressurser til et spesielt tilrettelagt opplegg, forklarer Rabe.

Vestfolds utfordring for tiden er imidlertid at det er lite av ordinære virksomheter, men de har startet en dialog med flere bedrifter for å innlede et samarbeid.

– Fungerer veldig godt å være lærekandidat

Mestring er også nøkkelen for Camilla som vi treffer i vekstbedriften Empus i Holmestrand. Hun jobber på kjøkkenet og er inne i sitt andre år som lærekandidat. Før hun kom til Empus hadde hun gjennomført to år på videregående. På kjøkkenet lager hun mat både til bedriftens kantine og til catering.

– Jeg liker spesielt godt å bake, og for meg fungerer det veldig bra å være lærekandidat fordi jeg hele tiden lærer noe nytt, som for eksempel å ta hensyn til folk med allergier. Og noe av det viktigste for meg er å gjøre jobben ordentlig og lage delikat mat , forteller Camilla, som er tydelig på at det å være lærekandidat gir henne en mulighet til å komme i jobb som hun ellers kanskje ikke ville fått. Hun får en utdannelse hun sannsynligvis ellers ikke ville fått.

Muligheten hun har fått til å få opplæring som lærekandidat, har også vært med å forme henne som person.

– Det er flott å se utviklingen hennes. Deltagelsen i intervjuet i dag og ansvarsoppgavene knyttet til kantine og catering viser hvor langt hun har kommet, sier Lene Engen, koordinator på Empus. 

Sosial mestring

Engen forteller at for de fleste lærekandidatene bidrar ordningen til økt sosial og personlig utvikling. Individuelt tilrettelagt opplæring og oppfølging, trygge rammer og fokus på mestring er suksessfaktorer.

– Overgang fra skole til arbeidsplass gir elevene reelle sosiale erfaringer. Her lærer de å forholde seg til kolleger, ledere og kunder samt å følge uskrevne sosiale normer som punktlighet, ansvar og samarbeid. Slike erfaringer bidrar til økt sosial kompetanse, fremhever hun.

– Vi opplever også at det knyttes kollegiale bånd innad i bedriften som også blir en del av fritiden.

Personlig og sosial utvikling er ifølge Engen også en del av vurderingen som gjennomføres med bedrift, lærekandidat og OKTAV hvert halvår og lærekandidatene får da trening i å reflektere rundt dette.

– Vi ser at opplegget er bra for ungdommene

Camilla er en av 147 kandidater som er en del av Vestfold og Telemark fylkeskommuners videregående tilbud for lærekandidater med såkalt sakkyndig vurdering fra pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– De fleste har en varig funksjonsnedsettelse og vil sannsynligvis trenge tilrettelegging både nå under opplæringen og senere i arbeidslivet, forteller Peik Hveem i OKTAV. 

– Lærekandidatordningens formål er at de skal få et kompetansebrev som tydeliggjør den fagkunnskapen de har og som arbeidslivet etterspør. Vi erfarer at de fleste går videre ut i arbeidslivet med en form for tilrettelegging.

Sammen med Lene Engen forteller han engasjert om hvordan lærekandidatordningen fungerer i Vestfold og Telemark fylkeskommuner.

– Vi brenner for tilbudet fordi vi ser at det er bra for ungdommene, og vi opplever at de får et godt og kvalitativt opplegg.

Kompetansebrevet – et bevis på fagkunnskap

Totalt er det 16 arbeidsinkluderingsbedrifter i Vestfold og Telemark som tilbyr individuell tilrettelagt opplæring som lærekandidat, og de omfatter i alt 34 fagretninger. Til disse virksomhetene kommer elevene fra videregående skole, og det er skolene som tar initiativet overfor bedriftene og anbefaler en elev til læreplass. Det innebærer at eleven gjennomfører en kartlegging for å stadfeste sine interesser og læreforutsetninger.

Elevene har med seg en sakkyndig vurdering fra PPT, men det er frivillig for kandidaten å ta i mot tilbudet om opplæringsplass. I en videregående yrkesopplæring er hovedregelen to år på skole og to år i bedrift. Opplæringen i bedrift avsluttes med en kompetanseprøve.

–  Det er offentlig oppnevnte sensorer som kommer og vurderer kandidaten under kompetanseprøven. For dem som består prøven utstedes et kompetansebrev. Dette deles høytidelig ut sammen med de som har bestått fag- og svenneprøver, forteller de og forklarer at dette er et viktig bevis på kompetansen de har tilegnet seg.

– Og for mange er dette det eneste beviset de har på hva de kan fordi de har hatt fritak fra karakterer tidligere i skolegangen. De fleste får i tillegg også økt livsmestring og motivasjon for arbeid gjennom opplæringstiden.

Men selv om en lærekandidat i utgangspunktet ikke er det samme som å være en lærling, er det likevel ifølge Hveem og Engen noen av kandidatene som går videre og tar fagbrev.

– Vi mener at noen av suksesskriteriene for at lærekandidatordningen fungerer godt i Vestfold og Telemark, er samarbeidet mellom bedriftene gjennom OKTAV, og den gode dialogen med fylkeskommunene om at målgruppen skal ha et tilbud ute i bedriftene som lærekandidat.

– Vi ser en tendens til at tilbudene blir stoppet

Sentralt i NFU får man tilbakemeldinger fra medlemmene om at vekstbedriftene ofte ikke kobles på i det lovpålagte utdannelsesløpet, som helt grunnleggende har sin forankring i Grunnlovens paragraf 110. Den sier at staten skal legge til rette «for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring».

– Vi ser at for mange av våre medlemmer går rett ut i uføre, sier forbundsleder Tom Tvedt, og trekker frem Akershus som et eksempel på en fylkeskommune som de mener avviklet den standardordningen som innebærer samarbeid med vekstbedriftene.

– Vi ser en tendens til at tilbudene blir stoppet. Det blir vurdert av økonomiske grunner at opplegget ikke er aktuelt. Derfor blir for mange ikke tilbudt et løp som gjør at de kommer i arbeid. Og det å ha arbeid er noe av det viktigste man gjør. Det er en plass å høre til, et sted å skape verdier.

Resultatet av at ungdommer ikke blir tilbudt et arbeidskvalifiserende løp blir ifølge Tvedt at de blir dratt gjennom et utdannelsessystem fritatt for fag.

– Da forstår man at eleven ikke får fagkompetanse til å gå i jobb, og vi ser fra vårt ståsted at for mange av den grunn ikke blir stilt forventninger til. Derfor er vårt krav til politikerne at elevene skal ha det som loven krever, og at loven er lik for alle.

– Samfunnet går glipp av arbeidskraft

Organisasjonen iArbeid, som er en landsomfattende organisasjon for arbeidsinkluderingsbedrifter, har kartlagt hvor mange elever som som startet et lærekandidatløp i en arbeidsinkluderingsbedrift i august. Når det gjelder Vestfold og Akershus, var tallene 114 respektive fem. Ifølge Utdanningsdirektoratet var det 29 107 søkere til videregående opplæring i Akershus i 2025, mens tilsvarende tall for Vestfold var 9 893. 

– Vår bekymring for Akershus er at mange  av de som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring og som ønsker å få den opplæringen i en bedrift, ikke får muligheten, sier kommunikasjonssjef i iArbeid, Flemming Trondsen. 

– Spørsmålet vi da også stiller oss er om elevene har fått informasjon om at de faktisk kan få tilrettelagt fagopplæring i en bedrift, og blir ønskene deres tatt tilstrekkelig hensyn til? 

– Mange fylker har svært få lærekandidater med behov for tilrettelegging på dette nivået. I stedet fullfører mange av disse elevene hele opplæringsløpet på skolebenken. Dette er ekstra trist fordi mange av det det gjelder, lærer bedre av å høre enn å gjøre, som en lærekandidat en gang sa.

– Vi vet lite om hva som skjer når elevene kommer ut av videregående, men vi vet at de ikke får den yrkesrettede kompetansen et lærekandidatløp innebærer. Risikoen er da at samfunnet går glipp av kvalifisert arbeidskraft.