– Ciao! Et reisebrev fra Inclusion Europe-konferansen

Gradestokken kryper opp til hele 36 grader, enda det bare er slutten av mai. Men vi er i Italia, så det er kanskje ikke så overraskende at det er en smule varmt her. Heldigvis er det kjølig inne på konferansesenteret, hvor vi tilbringer tre dager. Vi er nemlig på Inclusion Europe konferanse i Vicenza!

Inclusion Europe er en stor internasjonal organisasjon som jobber for et mer inkluderende Europa og for bedre ivaretakelse av rettighetene til mennesker med utviklingshemming. Organisasjonen har 82 medlemsorganisasjoner i 39 land, og NFU er én av disse medlemsorganisasjonene. Hvert år organiserer Inclusion Europe en konferanse, og i 2026 er det Italia som er vertslandet. Vi er ca. 500 deltakere fra 55 land.

Konferansen er et viktig møtested for å dele erfaringer og gode ideer på tvers av landegrenser. Fra Norge er vi Martin Andreassen, Karianne Lærum, Hilde Lærum og jeg, Veerle Garrels, som deltar. På første konferansedag holdt vi foredrag om kurset om selvbestemmelse som flere av NFU sine lokallag organiserte i fjor høst. Karianne har selv vært kursleder i Drammen, mens Martin har deltatt på kurset. Hilde er med som ledsager, og jeg er med som forsker i prosjektet.

I vår presentasjon fortalte vi om hvorfor vi valgte å organisere et kurs om selvbestemmelse. Selvbestemmelse handler om å kunne gi retning til eget liv og kunne ta gode valg og avgjørelser som bidrar til bedre livskvalitet. Ofte blir mennesker med utviklingshemming ikke spurt eller hørt, og de får sjelden anledning til å uttrykke hvordan de vil ha det. Med kurset prøvde vi å styrke deltakernes ferdigheter til å sette mål for seg selv og lage planer for å oppnå målene. Samtidig forsøkte vi å få til en bevisstgjøring hos støttepersoner om betydningen av å kunne ta egne valg og sette egne mål. På konferansen forklarte vi også hvordan kurset ble gjennomført, og hvilke resultater vi så. I presentasjonen brukte vi visuell støtte, slik at det ble lettere for deltakere med utviklingshemming å forstå hva vi snakket om. Martin fikk fortalt om hvilke mål han hadde jobbet med i løpet av kurset. Foredraget ble tatt godt imot, og vi fikk mange spørsmål etterpå.

Mange andre viktige temaer ble også diskutert på konferansen, bl.a. anti-diskriminering, inkluderende tjenester, støtte for personer med komplekse støttebehov, inkluderende opplæring, arbeid, og forebygging av seksualisert vold. Både fagpersoner, familiemedlemmer og personer med utviklingshemming deltok med presentasjoner, spørsmål og diskusjon.

Self-advocacy, dvs. det å stå opp for seg selv og sine rettigheter, var også et viktig tema på konferansen. Flere av foredragene handlet om hvordan mennesker med utviklingshemming samarbeider for å stå opp mot urett. Blant annet hørte vi på foredrag fra «self-advocates» i Italia, Skottland, Spania og Hellas. De fortalte hvordan de møtes ukentlig for å hjelpe og støtte hverandre, og for å snakke sammen om det som er viktig for dem. Det å stå sammen gjør dem sterkere og gir dem pågangsmot til å jobbe for endringer i samfunnet!

Et annet tema som det ble snakket mye om, var organisering av tjenester, og spesielt hvor vanskelig det kan være å få lov til å velge de tjenestene som man ønsker og trenger. Altfor ofte må foresatte kjempe mot rigide systemer, selv om løsningene som de selv foreslår kan være både rimeligere for kommunen og bedre for personen med utviklingshemming. Lite fleksibilitet i tjenesteyting ser ut til å være en internasjonal utfordring. Et viktig poeng som ble fremhevet, er at det ikke handler om å kreve noe utenom det vanlige, men om å få utøvd ordinære menneskerettigheter. I den forbindelse fikk vi også høre om EUs arbeid for å fremme rettighetene for personer med funksjonsnedsettelser, bl.a. ulike initiativ rundt arbeidslivsdeltakelse og «independent living».

Vi fikk høre inspirerende foredrag og noen viktige påminnelser fra deltakere med utviklingshemming, som “Give us time and trust, then we can do anything”. En annen oppfordring var å endre det kjente slagordet «Nothing about us without us» til «Nothing without us». Ja, det kan godt tenkes at disse to ordene «about us» står i veien for reell deltakelse og inkludering.

Noe som vi mener kunne gjøres bedre på konferansen, er at de fleste foredragene var i liten grad tilpasset mennesker med utviklingshemming. Mange vanskelige ord, lange setninger og fravær av visuell støtte gjør at konferansen ikke opplevdes som særlig inkluderende, selv om inkludering nettopp var temaet. Når jeg spør Martin om hva han likte best med konferansen, svarer han uten å nøle (men med glimt i øyet) at det ble servert prosecco til konferanselunsjen. Bobler er visst bra for nervene, når man skal holde foredrag på engelsk …