Et barrierefritt samfunn på kulturarenaen er mer enn heis og ramper

Kultur og fritid, ikke alltid i fokus, fordi utfordringene ofte føles større på så mange andre områder. Allikevel er også fritiden vår viktig for livskvalitet og et godt liv, og vesentlig for helheten i et liv.

I arbeidet med en ny nasjonal strategi for kulturarenaer inviterte Barne-, ungdoms og familiedirektoratet til innspillsmøte. Tema: universell utforming av kulturlokaler. Oversikten over tilgjengelighet til landets kulturlokaler er utilstrekkelig. Når det gjelder universell utforming, fins det vel knapt en eneste kartlegging som dekker helheten. Jeg tar da utgangspunkt i Universell utforming som:

«utforming av produkter, omgivelser og IKT slik at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for spesiell tilpasning. Målet er å skape et likestilt og inkluderende samfunn for alle, uavhengig av alder eller funksjonsevne»

Når kulturbygg kartlegges har man få standardiserte løsninger om hva som skal kartlegges og hvordan. Løsningen blir å se på døråpnere, dørbredder, ramper, heiser og ledelinjer. Når det digitale fokuseres er det gjerne selvbetjente automater som vurderes. Har automatene lydinformasjon i tillegg til informasjon på skjerm. Men universell utforming og et barrierefritt kulturliv, er mer enn dette.

Alle skal med

Da universell utforming overtok som visjon for målsetningen om tilgjengelighet på 90-tallet i Norge, var fokus i særlig stor grad på bevegelse. Trapper, terskler, høydeforskjeller og tunge dører samt handikaptoalett var synlige markører for et tilgjengelig samfunn. De ble viktige og synlige bilder på universell utforming, og dro gjerne oppmerksomheten vekk fra andre grupper og andre barrierer. Alle mennesker med alle slags funksjonsutfordringer, må sikres barrierefri kulturtilgang, både som utøver og publikummer.

For personer med angst kan uforutsigbarhet bli en nesten uoverkommelig barriere. «Hvordan ser lokalet ut? Hvor mange kommer? Vil det være vanskelig og tettpakket med publikummere? Hvor lenge varer arrangementet? Hva skjer på arrangementet? Høy musikk, applaus, blinkende lys, mørke lokaler og plutselige lyder kan forsterke uroen, og det blir viktig å kunne trekke seg diskret tilbake fra arrangementet dersom uroen blir for sterk. Tilgang til god og tilgjengelig informasjon i forkant, er vesentlig for å trygge personen. Et svært viktig tiltak er å etablere en eller flere rolige soner med lite lyd, dempet betydning og få mennesker.

Forutsigbarhet er også et vesentlig moment for mange utviklingshemmede. Muligheten til å kunne hente god informasjon om lokaler, antall publikummere, type kultur, hva som gjelder i forkant, gir større grad av trygghet. Guider og andre servicepersonell vil gi mulighet for ekstra informasjon og tilgang til hjelp og veiledning, og synlige servicedisker vil gi bedre tilgjengelighet. Fargekoder kan være et godt alternativ til lengre og kompliserte ord, og lettlest informasjon både i trykk og digitalt, gir grunnlag for bedre forutsigbarhet og mer trygghet. Digitale løsninger med lett forståelige symboler i nærheten av servicedisker kan gi et godt tilskudd i kommunikasjonen for personer som har utfordringer med verbal kommunikasjon.

Noen av de samme momentene vil også være viktige for døvblinde. Informasjon om hvor man skal, hvordan lokalene ser ut, hvor mange mennesker som vil befinne seg i lokalene og tilgang til tilgjengelige IKT-informasjonssystemer er vesentlig. Det bør også nevnes at flere grupper er avhengige av tilgang på en eller annen form for assistanse, og endringer i siste liten i kulturprogrammet, er sjelden et godt utgangspunkt for personer som har avtalt assistanse til kulturarrangementet.

Barrierefri kulturtilgang er mer enn universell utforming

Til slutt vil jeg understreke: En del funksjonshemmede er avhengig av ledsager/assistanse/tolk-ledsager ordninger for å kunne delta i kulturlivet som utøver eller publikum. Kommunenorge er ofte en flaskehals, som bidrar som stoppere for tilgangen til nødvendig assistanse. Nødvendig transport kan være en annen utfordring. Resultatet blir at Ola og Kari isoleres hjemme. For døvblinde er det særlig tolk-ledsagerordningen som er helt nødvendig som inngangsport for kulturell inkludering. Manglende assistanse og transport for de som trenger det, gir resultatet ufrivillig isolasjon og kulturell eksklusjon.

Økonomi – Vesentlig for individuell tilrettelegging og universell utforming

Til slutt vil jeg minne om: Mange av dagens kulturbygg eies av kommuner og fylkeskommuner. De fleste av dagens viktige assistansetjenester, med et lite unntak for tolk-ledsager, finansieres og tildeles av norske kommuner. Mange av disse kommunene skylder på dårlig råd, eller prioriterer vekk gode tjenester og universell utforming. Når de samme kommunene ønsker seg minst mulig pålegg i form av lover og regler, samt minst mulig styring av statlige overføringer, vet jeg hvilken kamp vi står i. God sommer