Fra flyttetrussel til egne hjem: NFU Randaberg snudde saken

Det er et stolt smil som møter oss når Andre Helland viser frem sin nye leilighet. Her bestemmer han selv. Leiligheten er resultatet av flere års kamp mot planer som ville samlet utviklingshemmede i en stor institusjonslignende løsning.

Rundt bordet sitter også Jan Jåtun, Mona Bråthen Helland, Georg Posti og Vigdis Berg Sandgren som er medlemmer i NFU Randaberg. Historien de forteller handler om hvordan foreldre og pårørende organiserte seg og fikk kommunen til å snu.

Bakgrunnen var at Randaberg kommune ønsket å flytte Anita Nesse og elleve andre utviklingshemmede fra tre bofellesskap til det som i dag er Vistestølen sykehjem. Kommunen planla ombygging av bygget, og flyttingen skulle skje når arbeidet var ferdig.

Mange pårørende reagerte kraftig på planene.

– Vi opplevde at dette handlet om stordrift og økonomi, sier Morten Pedersen, leder i NFU Randaberg.

Han viser til en rapport fra Rune Devold AS fra 2020, der det ble anslått at kommunen kunne spare 8,2 millioner kroner årlig ved å samle tjenestemottakerne.

Startet lokallag for å kjempe

Trusselen om flytting førte til at seks familier gikk sammen og opprettet NFU Randaberg.

– Vi bestemte oss for at vi måtte organisere oss. Det var slik lokallaget ble startet, forteller Mona Bråthen Helland, som ble den første lederen.

Foreldregruppen jobbet målrettet for å synliggjøre konsekvensene av kommunens planer.

– Konsulentselskapet Kaupang sin rapport var en skrivebordsøvelse om hvordan kommunen kunne spare penger. For oss i NFU Randaberg var det enkelt å motbevise konklusjonene, sier Pedersen.

Gjennom møter, dialog og politisk påvirkningsarbeid opplevde de gradvis å få gehør.

En kunnskapsreise

Ifølge NFU endret etter hvert hele kommunestyret syn på saken.

Ordfører Jarle Bø har omtalt prosessen som en kunnskapsreise.

– Det har vært en kunnskapsreise for meg personlig, og jeg tror jeg snakker på vegne av hele kommunestyret, har han sagt.

Resultatet ble en helt annen løsning enn den som først lå på bordet og jeg er veldig stolt av det vi har fått til.

Egen bolig og mer selvstendighet

I dag har Andre og sju andre fått sine egne leiligheter.

– De bestemmer selv, sier Mona Bråthen Helland.

Foreldrene trodde overgangen til å bo mer selvstendig ville ta tid.

– Vi trodde det ville ta lang tid før Andre ønsket å overnatte alene i egen leilighet, men det gikk fort, forteller hun.

Så ler hun.

– Nå er det nesten sånn at Andre sier at han ikke trenger så mange og så lange besøk lenger.

For familien er det et tydelig bevis på hvor viktig selvbestemmelse og egne hjem er for mennesker med utviklingshemming.

Det nytter å kjempe

Morten Pedersen mener erfaringene fra Randaberg viser at engasjement kan gjøre en forskjell.

– Dette er et godt eksempel på at det nytter å kjempe. Det nytter å organisere seg, sier han.

Han har også noen råd til andre som opplever lignende saker:

Organiser dere.

Ta kontakt med kommunen så tidlig som mulig.

Husk at folk i kommunen kommer og går.

Engasjer dere i rådet for personer med funksjonsnedsettelser.

Intervjuet nærmer seg slutten. Andre reiser seg og smiler.

– Nå må dere gå, for jeg skal hjem til mamma og spise middag!

Det blir latter rundt bordet før vi takker for oss og lar Andre fortsette dagen på sine egne premisser.