NFU slo alarm – og ble hørt på flere punkter

Da Stortinget behandlet kommuneproposisjonen, ble to av NFUs hjertesaker reddet. Men de to kanskje viktigste kampene gjenstår.

I mai slo NFU alarm. I regjeringens forslag til kommuneproposisjon for 2027 lå det flere endringer som ville ramme personer med utviklingshemming direkte: en svekkelse av ordningen som sikrer hjelpen til dem med de største behovene, en avvikling av kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesten, og en omlegging av investeringstilskuddet som kunne åpne for nye institusjoner.

Vi sendte skriftlig innspill, deltok i den muntlige høringen og løftet sakene i mediene. Den 16. juni voterte Stortinget. Resultatet ble en blandet dag – med to klare seire, ett halvt gjennomslag og to tap. For mange av NFUs medlemmer er det ikke abstrakt politikk. Det handler om transport til dagsenteret, om hvem som møter deg når du trenger hjelp, og om du selv får bestemme hvor du skal bo.

Transporten som ble reddet

Den første seieren handler om transport. Den utvidede TT-ordningen gir tilrettelagt transport til dem som har størst behov, og for mange er den selve forutsetningen for å komme seg på jobb, på dagsenter og ut blant andre. Regjeringen hadde åpnet for å slå tilskuddet sammen med kommunenes frie midler. En samlet komité sa nei.

– En samlet komité vil at den utvidede TT-ordningen skal videreføres som et øremerket tilskudd, slo Hanne Beate Stenvåg (R) fast i debatten.

At ordningen forblir øremerket, betyr at pengene fortsatt skal gå til formålet – ikke forsvinne inn i et stramt kommunebudsjett. Også saksordføreren understreket hvorfor dette var viktig.

– Her må hensynet til brukerne komme først. Vi må være sikre på at pengene kommer frem til dem som er avhengige av disse tjenestene i hverdagen, sa Sigurd Kvammen Rafaelsen (Ap).

For SV ble retten til å bevege seg fritt løftet som et likestillingsspørsmål, ikke et gode.

– Frihet for folk til å komme seg ut av huset, frihet til å delta i samfunnet og frihet til å møte andre mennesker. Dette er ikke luksus, det er en forutsetning for likestilling og deltakelse, sa Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV).

Et historisk ansvar

Den andre seieren handler om kommunene som en gang tok imot dem som flyttet ut av de store institusjonene. Da HVPU-reformen kom på 1990-tallet, valgte mange å bli boende der institusjonen hadde ligget. Vertskommunene har båret kostnadene siden. Stortinget vedtok å videreføre vertskommunetilskuddet til disse kommunene.

– Når man kjører gjennom Borkenes i Kvæfjord kommune i Troms, ser man med en gang at bygda skiller seg ut, med store institusjonsbygg fra det som var Trastad gård – sentralinstitusjon for mennesker med utviklingshemming fra 1954 til 1991, fortalte Stenvåg.

Poenget er ikke nostalgi. Det er en påminnelse om at avviklingen av institusjonsomsorgen var et nasjonalt løfte, og at regningen fortsatt løper for kommunene som tok ansvaret.

Garantien som nesten forsvant

Så til det første tapet. Regjeringen vil sende på høring et forslag om å fjerne de lovfestede kravene til hvilke fagfolk en kommune må ha – som sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Et forslag om å stanse den prosessen fikk støtte fra Fremskrittspartiet, SV og Rødt i komiteen, og MdG, Venstre og et flertall av KrFs medlemmer i behandlingen, men fikk ikke flertall. For NFU er dette skuffende.

– I kommuner som allerede sliter med rekruttering, er kompetansekravet det eneste som sikrer at noen faktisk gjør denne jobben. Å fjerne det løser ikke bemanningskrisen – det flytter risikoen over på brukerne, sa Ane Breivik (V).

Argumentet om at dette bare handler om mindre statlig detaljstyring, ble avvist i salen.

– Kompetansekravene sier ganske enkelt at innbyggerne skal møte kvalifisert helsepersonell når de trenger det. Det er ikke et byråkratisk påfunn. Det er en minimumsgaranti for trygghet og kvalitet, sa Kathy Lie (SV).

Også Rødt pekte på at tidspunktet er feil.

– I en situasjon der kommuneøkonomien er under press, behovene øker og rekrutteringen allerede er krevende, er det ikke løsningen å fjerne kompetansekravene, sa Seher Aydar (R).

At forslaget likevel falt, betyr at regjeringen kan gå videre med høringen. Da er det den neste kampen NFU må ta.

Retten til å velge hvor du bor

Det andre tapet handler om bolig – og om en av de mest grunnleggende rettighetene NFU kjemper for. Et forslag ba regjeringen aktivt motvirke institusjonalisering når investeringstilskuddet skal forenkles. Bakteppet er at FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) fra i år er norsk lov.

– Flere brukerorganisasjoner har uttrykt stor bekymring for at dette kan føre til mer institusjonslignende løsninger, der kommunen i større grad kan samle mennesker med funksjonsnedsettelser i store institusjoner med felles bemanning, sa Stenvåg.

Hun minnet salen om hva loven faktisk krever.

– Fra i år er FN-konvensjonen inkorporert i menneskerettighetsloven. Der er det en forpliktelse om at mennesker med funksjonsnedsettelser ikke pålegges en bestemt boform.

Forslaget ble fremmet av SV og Rødt, og MdG, Venstre og KrF sluttet seg til forslaget. Det fikk ikke flertall. At CRPD nå er norsk lov, ble likevel trukket fram fra flere hold – også fra regjeringspartiet.

– Jeg er glad for at vi har inkorporert CRPD i norsk lov, sa Konstanse Marie Alvær (Ap).

For NFU er gapet tydelig: konvensjonen er på plass, men viljen til å binde boligpolitikken til den er det ikke flertall for ennå.

Pengene bak tjenestene

Bak alt dette ligger ordningen som sikrer hjelpen til dem med de aller største behovene: toppfinansieringen for ressurskrevende tjenester. Et flertall i komiteen advarte mot å svekke den, og ba i tillegg regjeringen vurdere å fjerne den såkalte 67-årsgrensen – en sak NFU har løftet i årevis. I dag mister kommunene store deler av den statlige refusjonen den dagen en tjenestemottaker fyller 67, selv om behovet er like stort.

– Toppfinansieringsordningen er en viktig ordning både for dem som mottar tjenestene, og ikke minst for kommunene. Derfor skal det fortsette å være en egen post, sa Alvær.

Dette er foreløpig signaler i merknader, ikke bindende vedtak. Men det gir NFU et tydelig holdepunkt inn mot statsbudsjettet for 2027.

Veien videre

For NFU er regnskapet todelt: håndfaste seire på transport og vertskommuner, et lovende flertallsspråk om toppfinansieringen – og to tap der regjeringens egne høringer nå avgjør hva som skjer videre.

– Vi slo alarm i mai, og vi ser at det nytter. TT-ordningen og vertskommunene er trygget. Men kompetansekravene og retten til å velge hvor man bor, gir vi oss ikke på. CRPD er norsk lov nå – da må den følges, sier forbundsleder Tom Tvedt.