En bærekraftig kommunesektor – for hvem?

Kommisjonen har nå levert sin delutredning nr.1 av 2 og deres konklusjoner baserer seg på minst mulig statlig styring på alle områder.

«Redusert statlig styringstrykk» er omkvedet og KS – kommunenes interesseorganisasjon, er svært overbevist om at «lokalt selvstyre gir best velferd og mest demokrati»

Kommunekommisjonen er et utvalg som Regjeringen har gitt i oppdrag å «foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren». Kommisjonen har nå levert sin delutredning nr.1 av 2 og deres konklusjoner baserer seg på minst mulig statlig styring på alle områder. «Redusert statlig styringstrykk» er omkvedet og KS – kommunenes interesseorganisasjon, er svært overbevist om at «lokalt selvstyre gir best velferd og mest demokrati»

KS har avgitt sin høringsuttalelse om kommunekommisjonens delutredning nummer 1 og det kommunale selvskrytet er på plass. Her presenterer KS det lokale selvstyret som en ubestridt sannhet, men for hvem er denne friheten egentlig en fordel?

Det samme ser vi i delutredningen. Kommisjonen legger uten noen form for diskusjon til grunn at det lokale selvstyret gir mest demokrati, høyest effektivitet og best prioritering. I høringsuttalelsen skriver KS at: «Det som virkelig kan svekke velferdstjenestene over tid er hvis kommunene ikke får større frihet til å fornye og bruke knappe ressurser mest mulig effektivt». KS påpeker også at kommisjonen og finansminister Stoltenberg er enige om at «ikke minst sårbare grupper som trenger tjenestene mest» vil tape uten større kommunal frihet.

La meg gi noen eksempler på hvordan lokalt selvstyre og lokal prioritering slår ut for våre grupper når det det gjelder individuelle tjenester.

Stavanger kommune budsjetterte for 2026 med en kostnadsbesparelse på 339 millioner kroner etter å ha brukt 400 millioner i 2024 på eksterne konsulenter, deriblant Agenda Kaupang som mener at kommunen kan spare 750 millioner kroner. Hadde Stavanger kommune gjort som Kristiansand vil de kunne spare 118 millioner på barnehage. Kommunen har en god skole, men koster for mye – spar 130 årsverk ved hjelp av kutt i spesialundervisning (100 millioner) og øk egenbetalingen med 30 millioner. Kommunens plan er å spare 180 millioner på oppvekstbudsjettet og 89 millioner på helse- og velferdsområdet.

Så hva prioriterer Stavanger kommune? Jo Rådhuset i Stavanger som rehabiliteres ut fra et budsjett på 260 – 290 millioner kroner har fått ny totalramme – prislapp 580 millioner.

Selv om kommunen må nedskalere pengebruken synes Stavangers politikere at de allikevel har behov for en ny park – kostnad 100 millioner.

I Randaberg kommune har man også behov for omstilling. I planen for kommunen i perioden 2025-2028 legges det opp til omstillinger på totalt 128,4 millioner. Hovedfokuset for sparetiltakene er helse og omsorgssektoren gjennom reduksjon i årsverk og begrenset bruk av vikarer og overtid. Samtidig gikk kommunen på en budsjettsmell da en ny fotballstadion ble vedtatt. Kroner 65 millioner ble den budsjettert til. Ny kostnadsberegning konkluderte med at stadionen ble 29 millioner dyrere. Mange mente at man måtte bygge mer nøkternt slik at budsjettet kunne holdes. Der var Randabergs ordfører dypt uenig. Skal vi først bygge må det gjøres skikkelig og fikk kommunestyret med på en ekstrabevilgning på 15 millioner kroner.

Her er noen andre kjappe eksempler av god kommunal prioritering. I Kristiansand kommune ble Kilden kulturhus bygget til en prislapp på 1.730 millioner kroner – det vil si 2.468 millioner i dagens kroneverdi. Samtidig har kommunen over mange år arbeidet med innsparinger. Kommunen er kjent som en vanskelig kommune når det gjelder å gi nødvendige tjenester som funksjonshemmede trenger for å leve et selvstendig liv, og er lite opptatt av funksjonshemmedes mulighet til likestilling og livskvalitet. Kommunen fokuserer heller budsjettoverskudd og skryt fra eksterne konsulenter som anbefaler institusjonalisering av funksjonshemmede og minimumsnivå på tjenestene. Kristiansand kommune gikk med 473 millioner i overskudd i 2025.

Asker kommune bygget et kulturhus til 541 millioner kroner – noe som utgjør 772 millioner i dagens kroneverdi. Kommunen kutter 173,3 millioner i driftsbudsjettet for 2026 hvor velferdssektoren må svelge et kutt på 56,7 millioner og oppvekstsektoren mister 45,6 millioner.

I Lørenskog kom kulturhuset på 947 millioner kroner, i dagen priser utgjør dette 1.351 millioner. Kommunen har en total gjeld på 7,8 milliarder kroner og må i 2026 spare 130 millioner kroner. En betydelig del vil ramme helse og omsorgssektoren.

Når vi ser på hvordan milliarder brukes på bygg og betong mens de som trenger det mest må kjempe for grunnleggende rettigheter, må jeg spørre: En bærekraftig kommunesektor – for hvem? Det lokale selvstyret fungerer alt for ofte best for å bygge monumenter, ikke for leveranse av nødvendige individuelle tjenester.