— Øverst i lommeboka hennes lå alltid NFU-medlemskapet først. Det skulle ikke være noe tull — kontingenten måtte betales til innfrist, forteller Vestre, og får latter fra salen.
Tante Randi, som ikke lenger lever, er medlem i NFU hele sitt voksne liv. For helse- og omsorgsministeren er hun inngangen til å forstå hva organisasjonen betyr for dem som er en del av den: et fellesskap der man tar vare på hverandre, heier på hverandre og er til for hverandre.
Rettigheter som ikke når frem¶
Budskapet er tydelig: Det er ikke nok at rettigheter står i lovbøka. De må fungere i praksis.
— Vi vet for eksempel at det kan være utfordringer når et barn med funksjonsnedsettelse slutter i barnehagen og skal begynne på skolen. Da har vi et ansvar for å gjøre noe med det, sier Vestre.
Også overgangen fra skole til arbeidsliv er på agendaen. Ungdommer med utviklingshemming som ønsker seg tilpasset arbeid, møter for ofte stengte dører. Og pårørende bruker forholdsmessig mye tid på å navigere i offentlig forvaltning — tid som burde gått til familien.
— Selv om vi kan si at en del ting har blitt mye bedre enn for 10, 20 og 30 år siden, så er det fortsatt ikke bra nok. Da må vi brette opp armene sammen og gjøre noe med det.
To konkrete prosesser¶
Helse- og omsorgsministeren peker på to pågående prosesser som NFU bør engasjere seg i.
Den første er regjeringens likestillingsstrategi for mennesker med funksjonsnedsettelser, som nå oppdateres. NFU har allerede levert innspill gjennom SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner), blant annet om behovet for trygghet, forutsigbarhet og like muligheter. Statsråden takker for innspillene og ber om at de fortsetter å komme.
Den andre er Helsedirektoratets nye nasjonale plan for habilitering, som er sendt på høring med frist i slutten av april. Habiliteringstilbudet handler om at alle som bor i Norge skal ha mulighet til å delta i samfunnet — også når man er født med en utviklingshemming og lett kan havne utenfor.
— Nå håper jeg dere får en flott påske. Men så når påsken er ferdig, er det viktig at dere også spiller inn gode forslag til dette arbeidet, sier Jan Christian Vestre.
En invitasjon til dialog¶
Vestre avslutter med en erkjennelse: Politikere snakker gjerne om planer og strategier fra flotte scener. Men hverdagen til dem det gjelder kan føles fjernt fra politikersnakket. Løsningen er å lytte bedre — og jobbe steg for steg.
— Det tar tid, og det må aldri bli et argument for at vi gir opp. Det er mulig å få til bedre løsninger enn i dag, men da må vi ha litt tålmodighet, og så må vi jobbe sammen nøye og grundig.
«Vi trenger innspillene deres — og vi kommer til å bruke dem.» — Jan Christian Vestre
