Temamøte om BPA i NFU Haugesund lokallag

NFU Haugesund aksepterer ikke forskjells-behandlingen.

Flere kommuner hevder at BPA-ordninger koster for mye, og bidrar til å velte

kommuneøkonomien. Det er derfor behov for mer kunnskap om BPA – om hva som

er fakta, og hvilken samfunnsøkonomisk gevinst BPA kan gi - både for

enkeltpersoner med funksjonsnedsettelse, for kommunene, og for samfunnet.

Regjeringen har derfor satt ned et ekspertutvalg som skal vurdere hvordan BPA kan

innrettes for å bidra til mer likestilling, likeverd og samfunnsdeltakelse for mennesker

med funksjonsnedsettelser.

Fokus på innbyggere med

kognitiv funksjonsnedsettelse

For å bidra til mer kunnskap om BPA, arrangerte NFU Haugesund lokallag 03.02.26

et temamøte om med tittelen: «BPA – også til innbyggere med kognitive

funksjonsnedsettelser». Årsaken til denne avgrensingen i temaet, er at det er forslag

om at innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse skal tas ut av rettigheten til å få

tjenestetilbudet organisert som BPA.

Ingeborg Rasmussen, seniorøkonom og partner i Vista Analyse, var invitert til å dele

Vista Analyse sin rapport - en analyse av de samfunnsøkonomiske gevinstene ved å

organisere tjenestetilbudet som BPA. Rapporten var bestilt av BPA-koalisjonen, og

ble lagt fram i august 2025. Den inneholder en analyse av BPA-ordningen i lys av

rettighetsfestingen – en rett disse brukergruppene fikk fra 1. januar 2015.

Totalt i Norge er det 4451 innbyggere som i dag har tjenestetilbudet organisert som

BPA.

Stort sprik i faglige vurderinger

I rapporten blir det påpekt at det i fagmiljøene gjøres ulike vurderinger av hvor langt

kommunenes plikter og ansvar går, og at det foreløpig ikke er foretatt noen politisk

avklaring av dette. Utgangspunktet for analysen er at dette er innbyggere med en funksjonsnedsettelse som har et stort bistandsbehov. Det er derfor stilt spørsmålet om hvilke tjenester disse innbyggerne ville fått av den ordinære helse- og omsorgstjenesten i kommunene, dersom de ikke hadde tjenestene organisert som BPA. Videre er timekostnaden for en BPA tjeneste sammenlignet med hva en «ordinær» kommunal tjeneste til de samme brukerne ville ha vært. Rasmussen viste til at dagens BPA-brukere på landsplan utgjør 1,6 prosent av alle brukere som i dag mottar tjenester i hjemmet, og 4,8 prosent av alle som mottar mer avgrensede helsetjenester hjemme.

Enkelte kommuner har ingen innbyggere med BPA, mens andelen med BPA i andre

kommuner er opp mot 40 prosent av de som mottar helse- og omsorgstjenester i

hjemmet. Begrunnelsen for vedtak, tildelte timer og avslag, varierer mye fra

kommunene til kommune.

Færre enn forventet

I sin oppsummering av dagens virkelighet - 10 år etter Stortingets rettighetsfesting av

BPA, slo Ingeborg Rasmussen fast at det er færre BPA-brukere enn forventet.

Rettighetsfestingen ga noe vekst i antall brukere, men begrenset vekst i forhold til

anslag over antallet personer med omfattende bistandsbehov som ville bli berørt.

Evalueringen viser at flere kommuner begrenser bruken av BPA. Det er ulike

vurderinger av hvor langt kommunenes plikt og ansvar går for å sikre likestilling og

muligheter for samfunnsdeltakelse, påpekte hun.

BPA gir gevinst for kommunene

I rapporten har Vista analyse vurdert om det er slik at BPA-ordningene velter

kommuneøkonomien – eller om BPA er en hensiktsmessig og samfunnsnyttig måte å

organisere tjenestetilbudet på. Konklusjoner er entydig. BPA gir en stor samfunnsøkonomisk gevinst:

BPA gir lavere kostnader enn alternative tjenester, gitt samme antall timer.

Differansen er beregnet til 1,8 milliarder kroner

Antallet tildelte timer, og i hvor stor grad personer med funksjonsnedsettelse

(kognitiv eller fysisk) skal gis muligheter til å leve selvstendige liv, er et

verdispørsmål

BPA frigir helsefaglig arbeidskraft fordi en stor andel av BPA-assistentene er

ufaglærte, og rekrutteres fra andre arenaer enn øvrig helsepersonell

BPA bidrar til økt arbeidsdeltakelse

BPA gir store samfunnsøkonomiske gevinster sammenlignet med alternative

løsninger

BPA bidrar til redusert bruk av tvang og makt

Har ikke god nok innsikt

Det er grunn til å tro at mange kommuner ikke har tilstrekkelig oversikt over hva det

ville kostet kommunene dersom de skulle levert ordinære tjenester i stedet for BPA.

Mange kommuner opplever det også som et dilemma, at noen brukere skal kunne

styre eget liv og tjenesten selv, mens andre henvises til å delta på organiserte

fellestiltak. Ingeborg Rasmussen oppsummerte bl.a. med å si at i en situasjon med stram kommuneøkonomi, jakter mange kommuner på «store BPA-ordninger» med kutt-potensial. Svært ofte ses det bort fra målet om lik samfunnsdeltakelse, og hva som ligger innenfor kommunens «sørge for»-ansvar.

Rapporten fra Vista Analyse viser store forskjeller fra kommune til kommune, og

illustrerer vilkårligheten om innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse får

tjenestetilbudet organisert som BPA, eller får avslag.

To mødre fortalte om sin hverdag

For å belyse hvordan BPA kan gi gevinster og bidrar til et godt liv for to innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse, var to mødre invitert til å dele sine erfaringer med BPA for sine barn. Begge disse brukerhistoriene bekrefter flere av de samfunnsøkonomiske gevinstene som beskrives i Vista-rapporten.

Bjørg Røstbø er mor til en 36 år gammel datter med flere alvorlige diagnoser og en

kognitiv funksjonsnedsettelse. Frem til 2010 var tjenestetilbudet hennes organisert i

den ordinære helse- og omsorgstjenesten i kommunen.

Bjørg Røstbø innleder med å si at hennes forståelse er at alle kommuner ønsker å gi

gode tjenester til sine innbyggere, og at alle ansatte ønsker å gjøre en god jobb. Men, måten den «ordinære» kommunale helse- og omsorgstjenesten er organisert på, og det faglige innholdet, har stor betydning for kvaliteten i tjenestetilbudet. I særlig grad får dette store konsekvenser for de mest sårbare innbyggerne – de som trenger «den fineste skreddersømmen».

En krevende hverdag

Datteren hennes har flere diagnoser som kan medføre en krevende hverdag både for

henne selv, og for de som arbeider for henne. Det kommunale tjenestetilbudet var

preget av store organisatoriske og faglige utfordringer: Mange små deltidsstillinger,

et stort antall tjenesteytere, høy turnover, høyt sykefravær, omfattende bruk av vikarer, mangelfull ledelse, og mangelfull faglig kvalitet. Dette medførte at datterens psykiske helse ble betydelig forverret, og hun ble etter hvert svært ressurskrevende. Hun ble utsatt for omfattende bruk av tvang og makt – noe som forverret hennes angstlidelse.

Bjørg Røstbø opplevde at det var ulik oppfatning av datterens behov, og samarbeidet mellom de ulike aktørene ble krevende. Kommunen erkjente etter hvert at de ikke lykkes med å få etablert en faglig forsvarlig helse- og omsorgstjeneste til datteren hennes, og anbefalte at tjenestetilbudet ble organisert som BPA. Datteren var da blitt 20 år.

–Som mor ble jeg involvert i vedtaksprosessen og det ble innvilget gode rammer/ tilstrekkelig antall timer, samt tydelige føringer i vedtaket for å sikre en forsvarlig BPA, sa hun og påpekte at viktige suksessfaktorer for å lykkes med et bedre tjenestetilbud, var å redusere antall tjenesteytere, innføre en arbeidstidsordning (Nordsjøturnus) som understøttet dette samt en organisering som kunne bidra til kontinuitet og trygghet for datteren. «Gi henne mer av det hun trengte mest».

Retten til selvbestemmelse knesatt

Videre ble det satt stort fokus på brukerstyring og datterens rett til selvbestemmelse. Det var også svært viktig å bygge en kultur med felles verdier som respekt, tillit og lojalitet, og en assistanse basert på god faglig kunnskap.

Bjørg Røstbø har målt på flere indikatorer gjennom de 16 årene datteren har

hatt BPA. Resultatene viser en BPA med stabilitet, svært liten turnover, lavt

sykefravær, stor medarbeidertilfredshet, og betydelige økonomiske gevinster i form av tilbakebetaling til kommunen av ubrukte timer. Bruk av tvang og makt er redusert

til 0 –1 per år, noe som har stor betydning for datterens psykiske helse og for

relasjonen mellom henne og assistentene.

–Jeg hadde en visjon om et godt og meningsfullt liv for datteren min, og om en

spennende og en god arbeidsplass for assistentene. Resultatene etter 16 år med BPA er mer enn det jeg som mor kunne drømme om. Datteren min har fått et godt og meningsfullt liv, en betydelig bedre psykisk og fysisk helse, samt en trygg og god relasjon til de som arbeider som assistenter. Tilbakemeldinger fra assistentene er at de opplever at de et heldige som for arbeide i denne BPA-ordningen – og at de gleder seg til å gå på jobb, sa hun.

Tilstrekkelig antall timer i BPA-ordningen, har gjort at Bjørg Røstbø har kunnet

arbeide i full stilling i tillegg til å være å være arbeidsleder i en stor BPA ordning.

Hun avslutter med å si at det har vært krevende og mye ansvar å være arbeidsleder,

men at det har vært vel verdt innsatsen.

Med BPA fra barn til voksen

I 5 år har Mari Tvåjord ledet BPA-tjenesten for en av sine to døtre som er født med epilepsi. Dette ansvaret har hun hatt på toppen av egen fulltidsjobb.

Hun fortalte om et krevende løp underveis. Familiens sosiale liv ble tidlig utfordret.

Hun fortalte om en hverdag der dagene var uforutsigbare, søvnmangelen tidvis stor. Hun og ektemannen måtte balansere tidsbruken overfor sitt andre barn for å unngå at hun havnet i skyggen av søsteren.

En milepæl

Innlemmingen i kommunens BPA-tjeneste i 2020, ble en milepæl for familien. Siden

har familien i perioder kunnet benytte seg av BPA inntil 65 timers assistent-bistand i

uka. Timetallet har etter hvert økt og er nå 95 timer i uka.

–Det førte til en stor positiv endring for hele familien, slo hun fast. De fikk familielivet i normal gjenge igjen, og de kunne sove bedre om nettene. Hun ser med glede tilbake til den store forbedringen i familielivet som BPA-ordningen innebærer. Datteren fikk etter hvert flere gode venner, bedre helse og livskvalitet, og en søster og foreldre med mer egentid som i andre familier. I dag bor datteren delvis for seg selv.

Det er krevende å være arbeidsleder på toppen av egen jobb, men Mari Tvåjord ville

ikke vært BPA foruten.

Etterlyser større lokalt engasjement

Dette viktige innsatsområdet er underbudsjettert i svært mange kommuner, slo

møteleder Alf Anvedsen fra NFU Haugesund lokallag fast da han oppsummerte

temamøtet om BPA-tilbudet til innbyggere med kognitiv funksjonsnedsettelse.

Budsjettoverskridelsene skyldes ikke kravstore innbyggere med funksjonsnedsettelse og deres pårørende; heller ikke slepphendte saksbehandlere, sa han og var glad for at flere politikere fra regionen deltok på temamøtet. Det er et godt tegn.

Nå må vi også få med oss de administrative lederne i Helse Fonna-kommunene. Uten dem på laget blir det vanskelig å få justert både de økonomiske rammene for BPA og måten rettighetene våre blir fortolket på, sa han og pekte videre på

at pårørende erfarer at mange kommuner har en stor utfordring med å informere om

egen praksis.

Nå arbeider de politiske partiene med program for neste periode. Valg i september

2027. Vi håper at politikerne tar med seg impulser fra dette møtet for innarbeidelse i

programmet, sa han og fortsatte:

Dessuten er det dessverre slik at flere Råd for mennesker med nedsatt

funksjonsevne i de 16 kommunene i vår region, ikke fungerer etter intensjonen. Det må vi prøve å gjøre noe med.

Vi snakker om helt grunnleggende rettigheter som kommunene har ansvaret for å

følge opp. Fram til nytt kommunevalg i 2027 må vi i brukerorganisasjonen gjøre dette

til en kampsak. I lengden kan vi ikke akseptere å bli behandlet på en så skjødesløs

måte, sa han og orienterte nærmere om hvordan NFU skal jobbe videre med denne

utfordringen.

Økt optimisme?

Anvedsen oppfordret forsamlingen om å følge med det som skjer sentralt. Ekspertutvalget er i gang med sitt arbeid når det gjelder BPA. Mandatet for ekspertutvalget, og NOUen som ble lagt frem for ca. fire år siden, mente han gir grunnlag for økt optimisme for styrking av BPA og dermed individuelle tjenester.

–Samtidig fores vi med opplysninger om stram økonomi og skremmes av signalene fra kommunekommisjonen og spesielt slakking på kravene til hvordan kommunene skal tilby heldøgns omsorg i framtiden. Det må vi ikke finne oss i, avsluttet han.

KrF-politiker Tom Landås fra Haugesund kommune var en av dem som ba om ordet

ved avslutningen av temamøtet. Han påpekte at det for kommunene er vanskelig å

beregne kostnader og hvilke gevinster en BPA-ordning vil kunne utløse. Dersom

ordningen hadde hatt en seriøs statlig finansiering, ville det være mye enklere for

kommunene å forholde seg til det reelle behovet og de rettighetene mennesker med

funksjonsnedsettelse har.

Det virket som om mange i salen var enig med ham i det.